Alkekonge
Alle alle
Den arktiske alkekongen er den minste av våre alkefugler og skilles fra disse bla. på sitt lille og butte nebb.
Alkekongen er vår minste alkefugl og på størrelse med en solid knyttneve. Den finnes i store mengder i arktiske områder, men observeres relativt ofte langs norskekysten om vinteren. Den livnærer seg stort sett på planktoniske krepsdyr.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Diett
Kjennetegn
Alkekongen er 17–19 cm og veier ca. 150 gram. Den er liten og kompakt med korte bein og et kort, butt nebb. I sommerdrakt er den svart med hvit buk og bryst. I vinterdrakt har den hvit hals, strupe og kinn. Den har en svirrende og litt ustødig flukt og flyr ofte i flokk. Kjønnene er like.
Biologi
Alkekongen er en kolonihekker som ofte hekker i store antall i arktiske strøk. Den plasserer eggene skjult i en steinur eller bergsprekk. Alder ved første gangs hekking er ukjent. Den legger ett egg i perioden juni–juli. Egget ruges av begge foreldrene i ca. 30 dager. Ungen forlater først reiret i en alder av ca. 28 dager.
Alkekongen lever av pelagiske krepsdyr, som ungene fores med. De voksne spiser også noe fiskeyngel, børstemarker og bløtdyr.
Alkekongen har en fullstendig myting etter hekkesesongen fram til oktober, og er flyveudyktig mens vingefjærene vokser ut. Den myter så kroppsfjærene til sommerdrakt i desember-mars.
Alkekongen hekker i kolonier som kan telle mange tusen par. De frakter ofte maten i "poser" under nebbet, noe som tydelig kan sees på fugl nummer 2 fra venstre.
Utbredelse
Alkekongen er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren og i Barentshavet øst til Severnaya Zemlya. Den hekker på Jan Mayen, Bjørnøya og Spitsbergen. Arten overvintrer langs hele norskekysten.