Horisontskanning gjøres for å identifisere dørstokkarter for Norge, fremmede arter som på sikt kan påvirke naturmangfoldet negativt.

Artsdatabanken har i samarbeid med ulike institusjoner i Norge og Artdatabanken i Sverige laget en metode som kan identifisere nye dørstokkarter for Norge. På fagspråket blir metoden kalt horisontskanning. 

To kriterier avgjør

  • Etableringspotensial
  • Artens etableringspotensial, altså evne til å klare seg i naturen, vurderes ved å anslå hvor mange forekomster (2 km x 2 km) arten kan ha kolonisert 10 år etter at den kom til naturen. Det er tre svaralternativ:
  1. Ingen forekomster. Det vil si at arten vil dø ut fra introduksjonsstedet.           
  2. Én forekomst. Det vil si at arten verken vil dø ut eller ekspandere.               
  3. To eller flere forekomster. Det vil si at arten vil ekspandere.
  • Negative økologiske effekter
    Artens negative økologiske effekter, altså skaden arten gjør i naturen, anslås ved å vurdere om det finnes noen kjente (fra utlandet) eller antatte (i Norge) negative økologiske effekter knyttet til arten. Effektene kan være:
  1. Fraværende.                                                                                                                            
  2. Kjent eller antatt, men bare så lenge arten er til stede. Det vil si at effekten utgår når arten forsvinner.     
  3. Kjent eller antatt, og effekten vedvarer også etter at arten er borte.

Kombinasjonen av etableringspotensial (1 = ingen forekomster; 2 = arten etableres i én rute på 2 km x 2 km; 3 = arten etableres i to eller flere 2 km x 2 km ruter) og negativ økologisk effekt (1 = fraværende økologisk effekt; 2 = effekt så lenge den fremmede arten er tilstede; 3 = effekt som vedvarer etter at den fremmede arten er borte) avgjør om den fremmede arten kan defineres som en dørstokkart eller ikke. Mørke ruter viser hvilke kombinasjoner av etableringspotensial og økologisk effekt som gjør at arten regnes som dørstokkart for Norge. Skårer arten 3 på en av aksene eller 2 på begge, risikovurderes arten som en dørstokkart. For øvrige kombinasjoner regnes ikke arten for å være en dørstokkart og den faller utenfor avgrensningen for risikovurdering.

Svarene på disse to kriteriene avgjør om arten får status som dørstokkart. Er arten en dørstokkart for Norge gjennomgår den en full risikovurdering på linje med andre fremmede arter som allerede reproduserer utendørs i Norge.  

Alle arter som er horisontskannet, uavhengig av om de har gått videre til risikovurdering eller ikke, vises i Fremmedartslista 2023.

Metodikken er tilpasset de eksisterende retningslinjene for økologisk risikovurdering av fremmede arter og er utførlig beskrevet i Retningslinjer for økologisk risikovurdering.

Et ledd i tiltaksplanen

Horisontskanning av fremmede arter oppfyller tiltak 10 i Bekjempelse av fremmede skadelige organismer – Tiltaksplan 2020 – 2025 publisert av Klima- og miljødepartementet. Du kan lese mer om horisontskanning i artikkelen i lenka under.