Narreullklubbe
Trichia ambigua
Sporokarper
Trichia ambigua er en gulbrun til mellombrun slimsopp med ganske korte, men tydelige skaft og omvendt eggformede sporokarper med et peridium som sprekker opp langs et noe diffust mønster av lysere linjer. Kapillitiet består av frie tråder med middels langt utdradd spiss. Arten finnes på død ved.
Nøkkelkarakterer
Arten har tydelig skaftede (skaft kan unntaksvis mangle), gulbrune, mellombrune eller sjeldnere mørkt rødbrune sporokarper med et peridium som etter hvert sprekker opp langs litt diffuse lyse linjer, slik at overflaten synes å ha mørkere flekker. Totalhøyde er opptil 1,5 mm. Skaftet er furet og fylt med amorft materiale (ikke celle-lignende strukturer). Kapillitietrådene består av frie, uforgrenede elaterer som har tydelig spiralornamentering der spiralene er glatte. Elaterene har en middels lang (30–50 µm), gradvis avsmalnende spiss, ofte med en utydelig utvidelse ved overgangen til avsmalningen. Arten har sporer som måler (10–)11–12(–13) µm og er tett ornamentert med små vorter som flyter sammen, noe som kan være vanskelig å se i lysmikroskop.
Umodne sporokarper
Sporokarp
Elater-spiss
Sporer og elater-spisser
Sporokarper
Levested
Arten finnes typisk på død ved/bark.
Forvekslingsarter
Trichia botrytis er oftest større, typisk vesentlig mørkere rødbrun eller nesten svart i fargen og har færre og mer distinkte felter på peridiet. Elaterene har en lengre utdradd spiss og sporene har vorter som flyter i hverandre, men mindre tydelig enn hos Trichia ambigua (sees best ved å bruke fargestoff som metylenblått eller Cotton Blue (lactophenol cotton blue – LCB)). Arten er knyttet til død ved/bark.
Trichia flavicoma er mindre (< 0,8 mm total høyde), har et forholdvis lengre skaft, vokser alltid enkeltvis og er primært knyttet til strø og planterester (sjeldnere død ved og bark).
Trichia munda er også en mellomstor art (opptil 1,5 mm høy), men med vesentlig lengre skaft (opptil 2/3 av total høyde), og som typisk har mange linjer/felter på peridiet. Elaterene har middels lange spisser og er ofte splittet i enden. Arten synes å primært være knyttet til strø og planterester (sjeldnere død ved og bark).
Trichia erecta kan ha glatte eller piggete elaterer (og med fine langsgående striper), men alltid med kort spiss (4–8 µm). Arten er primært knyttet til død ved/bark.
Trichia subfusca er en historisk svært dårlig forstått og forskjellig tolket art. Den har gjerne vært oppfattet som en ganske blekbrun, kortskaftet art uten tydelig oppsprekkingslinjer på peridiet. Per i dag er uklart hva denne arten faktisk er. Det meste av funn som tidligere har vært bestemt til Trichia subfusca, har vist seg å være noe annet, bl.a. Trichia ambigua.
Registrerte funn i GBIF
Taksonomisk kommentar
Trichia ambigua tilhører et artskompleks. Det ble i 2023 beskrevet ni nye arter i komplekset, men utbredelsen til disse artene er dårlig kjent. Enkelte av artene er dessuten vanskelige å skille. Det er uklart om tidligere innsamlet materiale i Norge inneholder noen av de nye artene. Bestemmelse av arter i dette komplekset må gjøres med varsomhet og behandlingen her er neppe tilstrekkelig for sikker bestemmelse vis a vis de nye artene, skulle enkelte av disse vise seg å forekomme i Norge.