Okenia elegans
-
Okenia elegans
-
- Lisens
- CC BY 4.0
- Opphav
- Erling Svensen
- Utgiver
- Ocean Photo
- Last ned (7.8 MB)
- Rediger (Krever innlogging)
Bildet er tatt i Irland.
Okenia elegans er en sjelden art langs norskekysten. Den lever på grunt vann og spiser på ulike arter av sekkdyr, som den spiser seg inn i.
Kjennetegn
Okenia elegans er en art som kan bli opptil 80 mm lang. Den har en bred og snegleformet kropp som er forhøyet på midten, en bred fot og en nesten helt redusert kappe. I stedet finner vi en kappekant på ryggsiden som er besatt med et stort antall forlengede kappetuberkler. Foran rinoforene sitter det tre par lange og fingerformede kappetuberkler, der det fremste paret er like lange som rinoforene. Langs kappekanten mellom rinoforene og gjellebusken sitter 6–8 par korte og fingerformede kappetuberkler. Langs ryggsiden mellom kappekanten, rinoforene og gjellebusken finner vi en enkel rekke med korte kappetuberkler. Kappekanten går sammen bak gjellebusken, men danner ikke en kjøl ned mot halen.
Rinoforene er sylindriske, tett besatt med opptil 35 lameller helt ned til basis, og like lange som de lengste kappetuberklene foran på hodet. Gjellebusken er formet som en sirkel og består av opptil 21 enkle pinnate gjeller som omkranser den anale papillen.
Kroppsfargen er gjennomsiktig hvit, med røde prikker og flekker, eller helt rød overalt. Kappetuberklene og gjellebusken har tydelige gule tupper, og den gule pigmenteringen danner en tydelig gul linje langs kanten på foten. Rinoforene har en rød tupp.
Okenia elegans er en svært vakker nakensnegle.
Utbredelse
Arten er utbredt i Middelhavet, rundt de Britiske øyer og den svenske vestkysten. Langs norskekysten er den kun funnet en gang fra Vestlandet.
Levesett
Okenia elegans er funnet på sand og hardbunn fra grunt vann ned til 28 meters dyp. Den spiser på ulike arter sjøpung i slektene Polycarpa, Ascidia, Botryllus, Molgula, Ciona og Dendrodoa. Karakteristisk for arten er at den som regel er funnet inne i sjøpungene den spiser på, noe som helt sikkert er medvirkende til at arten så sjelden er funnet.
Den brede, rosa eggstrengen legges i en uryddig og løs kveil på bunnen. Formodentlig er den festet til underlaget i den ene enden. Sørvest på de britiske øyer er egglegging rapportert i juli og august.
Slik illustrerte Alder & Hancock arten de kalte Idalia elegans i 1855.
Forvekslingsarter
Okenia elegans har, som Okenia leachii, kappetuberkler også på ryggsiden, noe som skiller disse artene fra Okenia aspersa. Men, Okenia elegans har kun en enkel rekke med kappetuberkler på ryggsiden sammenlignet med tre rekker hos Okenia leachii. I tillegg skiller artene seg tydelig fra hverandre i pigmentering, der Okenia leachii har en rosabrun kroppsfarge med hvite striper, mens Okenia elegans har en hvit kroppsfarge med gule striper.
Etymologi
Slektsnavnet Okenia er oppkalt etter den tyske naturviteren Ludwig Gilbert Lorenz Oken (1779-1851).
Artsnavnet elegans kommer fra latin og betyr elegant. Dette henviser til den elegante pigmenteringen på kroppen i hvitt, gult og rødt.
Kilder
Alder J og Hancock A (1845-1855). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species. The Ray Society, London. 560s.
Picton B og Morrow C (2023). Nudibranchs of Britain, Ireland and Northwest Europe. Princeton University Press, Oxford. 360s.
Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Okenia elegans (Leuckart, 1828). www.artsdatabanken.no/Pages/328983. Nedlastet <dag/måned/år>.