1. Artsprosjektet
  2. Kartleggingsprosjekter
  3. Land
  4. Virvelløse dyr

Sviknott i Nordnorske fjellområder
15-21

Publisert Sist endret

En sviknott-hann i slekta Dasyhelea.

Sviknott Ceratopogonidae er en av de mest artsrike og varierte fluefamiliene i verden. I dette prosjektet ble sviknottartene i ås- og fjellandskaper nord for Polarsirkelen kartlagt.

Prosjektets formål var å kaste nytt lys over sviknott (Diptera, Ceratopogonidae) i fjell- og ås habitater i Nord-Norge (nord for Polarsirkelen). Disse habitatene har ofte blitt neglisjert i entomologiske studier i våre nordligste landsdeler.

Sviknott er en av de mest artsrike og varierte fluefamiliene. På verdensbasis finnes det over 6.200 nålevende arter, og av disse er omkring 590 kjent fra Europa og 165 fra Norge. Mindre enn 65 arter, fordelt på 11 slekter, var påvist fra Finnmark, Troms og Nordland før dette prosjektet.

Sviknott forekommer i varierte habitater fra sjøkanten opp til høyfjellet, og fra tropene til subarktiske områder. Mange av artene har larver som er knyttet til vann, men det finnes også arter med larver som lever i terrestriske naturtyper.. De voksne sviknottene finner man som regel i nærheten av der de klekte. Noen arter av disse små myggene suger blod og er irriterende for oss mennesker og andre dyr. De kan også spre sykdommer, som for eksempel blåtunge-sykdom hos sau. Blant Ceratopogonidae fins det også arter som er rovdyr, ektoparasitter og pollinatorer, og disse spiller viktige roller i mange økosystemer både til lands og i vann.

Prosjektet startet med innsamling av prøver i Finnmark, i perioden fra juni til september 2021. Det ble satt ut totalt 20 insektfeller (klekkefeller, Malaisefeller og vindusfeller) på forskjellige lokaliteter i kommunene Alta, Berlevåg, Kautokeino, Loppa, Porsanger, Sør-Varanger, Tana og Vadsø. Fellene ble satt opp fra 93 til 515 moh.

I 2022, prosjektets andre år, ble sviknott samlet inn i Troms, i perioden tidlig juni til sent september. I alt 16 feller ble plassert på 15 lokaliteter fra 118 til 842 moh. i kommunene Balsfjord, Gratangen, Nordreisa, Salangen, Senja, Storfjord og Tromsø.

Året 2023 var dedikert til innsamling i Nordland. Totalt hadde jeg 13 feller stående i forskjellige perioder fra mai til september i kommunene Bodø, Fauske, Flakstad, Saltdal og Sørfold. I tillegg til feller som var satt opp på høyder mellom 97 og 686 moh., hadde jeg en Malaisefelle operativ hele sesongen på en strand i Lofotodden nasjonalpark.

Gjennom hele prosjektet ble sviknott også samlet med hov. I tillegg ble materialer samlet gjennom andre artsprosjekter, samt fra samlinger ved Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø, undersøkt.

Resultater

I løpet av prosjektet ble det funnet 83 arter med vitenskapelige navn nord for Polarsirkelen. Til disse kom 20 arter som har fått midlertidige navn inntil de er artsbestemt. Totalt ble det dermed gjennom prosjektperioden funnet 103 arter fra 12 sviknottslekter. Resultatene inkluderer arter funnet i materialer fra andre artsprosjekter og også i samlinger ved Norges arktiske universitetsmuseum.

Av de 103 artene som ble funnet var 26 nye for Norge (i tillegg ble én ny art for Norge var funnet sør for Saltfjellet/Polarsirkelen), 17 var nye for Finnmark, 68 nye for Troms og 54 nye for Nordland (i tillegg ble fire nye arter for fylken var funnet fra områder sør for Saltfjellet). Minst 3 arter i slektene Dasyhelea og Mallochohelea ble vurdert til å være ny for vitenskapen, basert på morfologiske karakterer.

Sviknottfamilien i hele Norge omfatter nå 21 slekter og 178 arter med vitenskapelige navn (237 arter hvis midlertidige navn inkluderes).

Arter fra slekten Brachypogon og Ceratopogon var de mest vanlige, blant dem var det Brachypogon sociablilis som forekom på nesten alle de undersøkte stedene. Blant artene som ble funnet å være nye for Norge, var det også sviknott tidligere kjent bare fra det nordamerikanske kontinent. 

Alle eksemplarer av sviknott som ble samlet inn i løpet av prosjektet ble lagret i referansesamlingen til Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø.

DNA-strekkoding

The Norwegian Barcode of Life Network (NorBOL) dekket utgiftene til DNA-strekkoding av 570 prøver. Av disse resulterte 534 i sekvenser lange nok for videre analyser. I Barcode of Life Data Systems (BOLD) er sekvensene lagret under navnet "MBOB Ceratopogonidae fra Nord-Norge (Artsprosjektet)". Alle strekkoder og metadata vil være åpent tilgjengelig etter at alle forskningsresultatene er publisert.

Vitenskapelige publikasjoner

Dominiak P. & Salmela J. 2023. Dasyhelea atrata Wirth, 1952 (Diptera, Ceratopogonidae), a new species to the fauna of Finland and Norway, with notes about synonymy. Norwegian Journal of Entomology 70, 59–67.

Dominiak P. & Szadziewski R. 2023. Taxonomic status of two European sibling and barcode-sharing species of Brachypogon Kieffer, 1899 (Diptera: Ceratopogonidae). Zootaxa 5319 (1), 145–147.

Szadziewski R., Dominiak P., Rumišek M., Neinhuis C., Wanke S. & Rupp T. 2024. Predatory midges of the genus Schizohelea Kieffer, 1917 in Europe and North Africa (Diptera: Ceratopogonidae). Zootaxa 5514 (2), 169–187.

Dominiak P., Stur E. & Szadziewski R. 2024. Rediscovered after half a century – a new record of Dasyhelea erici Havelka, 1978 in Europe (Diptera, Ceratopogonidae). Norwegian Journal of Entomology 71, 201–207.

Populærvitenskapelige aktiviteter

Innslag på TV: “Insektsjakt på Varangerhalvøya” NRK 3. august 2021.

Artikkel i avis: «I sommer kan du se disse fellene i Tromsø-naturen: skal knekke knute” Nordlys 22. april, 2022.

Artikkel i avis: "Denne har en helt spesiell funksjon - skal sette opp 26 i Bodø" Avisa Nordland 28. mars 2023.

Det ble hold seks presentasjoner om prosjektet i løpet av tre år:

Artsprosjektdagen 2021 (oktober 2021)

Norges arktiske universitetsmuseum, NatSciCol gruppe møtet (november 2021)

Zoologiundervisning for UiT biologistudenter (mai 2022)

Norges arktiske universitetsmuseum, 150-årsjubileum (oktober 2022) - for allmennheten

Norges arktiske universitetsmuseum, Årsseminar for naturvitenskap (mai 2023) - presentasjon av arbeidet i prosjektet

Norges arktiske universitetsmuseum, Årsseminar for naturvitenskap (april 2024) - presentasjon av resultatene frå prosjektet