1. Arter på nett
  2. Nakensnegler Nudibranchia Ducrotay-Blainville, 1814
  3. Polyceridae Alder & Hancock, 1845
  4. Palio M. E. Gray, 1850

Palio nothus (Johnston, 1838)

Forrige Opp Neste
: Palio nothus.
Creative Commons Attribution | Erling Svensen

Palio nothus er en grågrønn liten nakensnegl som vi vet lite om. Dette kan være fordi den kan forveksles med sin nære slektning Palio dubia. Den er bare funnet noen få ganger på Vestlandet, i Midt-Norge og i Tromsø.

Kjennetegn

Som hos andre arter i familien har artene innen Palio også en sterkt redusert kappe slik at både hodet, kroppen og halen er tydelige i kroppsformen. Kappa er redusert til en langsgående kant som strekker seg fra hodet og ned til halen. I motsetning til Polycera, Limacia og Crimora har Palio uniforme kappeturbekler som dekker hele kroppen. Palio nothus er en liten art som er funnet opp til 20 mm i lengde.

Den har en mørk brun til grågrønn kroppsfarge. Kroppsfargen på kappetuberklene og den smått utvidete kappekanten er lysere enn kroppsfargen som dekker ryggsiden. Gjellebusken og rinoforene har gjerne en mørk grunnfarge men er lyse i toppen.

Både sidene av kroppen og ryggsiden er besatt med brede og avflatede (vorteformede) kappetuberkler. Disse er mer koniske enn fingerformede. Ved siden av gjellebusken finner vi to lysere og fingerformede korte tuberkler. Den reduserte kappa fremstår som en langsgående kant tett besatt med små koniske kappetuberkler. Legg merke til at denne kappekanten ikke går sammen foran hodet men er delt. Rinoforene har lange skaft med opptil 9 lameller.

: Palio nothus.
Creative Commons Attribution Share-alike | Bernard Picton

Palio nothus kan kjennes igjen på de lyse flekkene på kroppen. 

Utbredelse

Denne arten har en vid øst-Atlantisk utbredelse fra Middelhavet og nordover langs de Britiske øyer og ut til Færøyene, Island og Grønland. Langs norskekysten har den blitt funnet spredt fra Egersund, på Vestlandet, i Trøndelag og i Tromsø.

Levesett

Palio nothus er funnet i tidevannssonen og ned i tareskogen til ca. 30 meters dyp. Den beiter på greindannende mosdyr som arter i slekta Bowerbankia. I Tromsø er den funnet i fjæresonen, og blant alger med mosdyret Electra pilosa på kunstig habitat som flytebrygger.

Eggbåndet er hvitt eller rosa og legges som en uregelmessig kveil eller spiral, typisk med halvannen omdreining. Ved de britiske øyer er egglegging observert fra april til september.

: Palio nothus.
Creative Commons Attribution | Erling Svensen

Arten er liten og kan være vanskelig å få øye på. 

Forvekslingsarter

Palio nothus kan forveksles med Palio dubia, fordi begge artene har en grønnaktig kroppsfarge, antydning til en kappekant på ryggsiden, og kappetuberkler med andre farger enn resten av kroppen. P. nothus er karakteristisk med sine vorteforemde kappetuberkler som er mer flattrykt koniske, der kappetuberklene langs kappekanten også er koniske mer høyere i formen. Hos P. dubia er kappetuberklene fingerformede og korte, men aldri flattrykte i basis. Også kappetuberklene langs kappekanten er mer sylindriske enn koniske i formen. Ser man på rinoforene, så har P. nothus bare opptil 9 lamller, mens P. dubia kan ha opptil 13 lameller.

: Palio dubia.
Palio dubia (M. Sars, 1829)

Etymologi

Slektsnavnet Palio kommer fra det latinske pallium som betyr slør.

Artsnavnet nothus kommer fra latin og betyr falsk eller uekte, og peker nok på den store likheten med P. dubia.

: Palio nothus.
Creative Commons Attribution | Alder & Hancock (1842). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca.

Slik tegnet Alder & Hancock denne arten da de beskrev den som Polycera ocellata i 1842. 

Kilder

Alder J og Hancock A (1845-1855). A monograph of the British nudibranchiate Mollusca: with figures of all the species. The Ray Society, London. 560s.

Broms F (2024). Diversity of nudibranchs in shallow water habitats in the region of Tromsø, northern Norway. Fauna norvegica 43: 84–109. https://doi.org/10.5324/fn.v43i0.5840

Friele H & Hansen A (1876). Bidrag til Kundskaben om de norske Nudibranchier. Forhandlinger i Videnskabs-Selskabet i Christiania 1875: 69–80.

Odhner NH (1907). Northern and arctic invertebrates in the collection of the swedish state museum (riksmuseum). III. Opisthobranchia and pteropoda. Kungliga Svenska Vetenskaps-Akademiens Handlingar 41: 1–118.

Picton B og Morrow C (1994). A field guide to the Nudibranchs of the British Isles. Immel Publishing, London. 143s.

Sars GO (1878). Bidrag til Kunskaben om Norges akritske Fauna. I. Mollusca Regionis Arcticæ Norvegiæ. Oversigt over de i Norges akritske Region forekommende Bløddyr. Universitetsprogram for første halvvaar 1878, Christiania. Brögger: 1–466.

Thompson TE og Brown GH (1984). Biology of Opisthobranch Molluscs, vol. II. The Ray Society, London. 229s.

Siden siteres som:

Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Palio nothus (Johnston, 1838). www.artsdatabanken.no/Pages/300875. Nedlastet <dag/måned/år>.