Bergand Aythya marila (Linnaeus, 1761)

Berganda er med sine 40–51 cm og 700–1400 gram en mellomstor and med stort, rundt hode. Nebbet er gråblått med liten, svart spiss. I flukt er de lange, hvite båndene i bakkant av vingene lett synlige. Kjønnene er ulike.

Hannen i praktdrakt (under paringstiden) er sterkt kontrastfarget med hvite flanker, gråvatret rygg og ellers svart kropp. Hodet er grønnsvart og øynene er gule. Hunner og ungfugler har en brunlig kropp i ulike nyanser. Hunnene har store, hvite partier rundt nebbrota og om våren og sommeren ofte en lys flekk på kinnet bak øyet. Hanner i eklipsedrakt (utenfor paringstiden) framstår som en mellomting mellom en hann i praktdrakt og en hunn.

Hannens kurtiselyd er en kort boblende serie med "vypp-vypp-vypp". Hunnen har et skurrende "hæær-hæær-hæær". Begge lydene ligner lydytringene hos den nært beslektede toppanda, men ligger litt lavere i toneleie og kan delvis virke litt hardere.

Berganda foretrekker grunne og gjerne næringsrike innsjøer, dammer og elver i tundrastrøk og heiområder.

Den dykker etter føde, som gjerne er skjell og snegler. Berganda spiser også noe krepsdyr og insekter, samt vannplanter.

Pardannelse skjer i løpet av vinteren. Hannen forlater hunnen når hun er i gang med ruging av eggene. Begge kjønn kan begynne å hekke fra de er ett år gamle, men de fleste venter til de er to år.

Reiret plasseres godt skjult blant gresstuer og lignende på bakken. Plasseringen er helst like ved vannkanten.

Ankomst til hekkeområdene skjer gjerne i mai, og eggleggingen skjer som regel i mai–juni. Normalt legges 10 egg (7–14), og de er gråoliven av utseende. Hunnen ruger eggene i 26–28 dager. Ungene forlater reiret og finner føde selv så snart de er klekket ut av egget. De passes av hunnen, og er flygedyktige etter 40–45 dager.

Berganda hekker fra det nordvestlige Europa og østover gjennom de nordlige deler av Sibir og Nord-Amerika. I Norge hekker den fåtallig over hele landet. I Sør-Norge foretrekker den vann i lavere deler av fjellet.

Overvintringsområdene er langs kysten av Norge, hvor de ankommer fra hekkeplassene i september–november. Noen individer overvintrer trolig i de sørlige Nordsjølandene.