Er det fritt frem å forsyne seg av naturen?

• Innhold
• Matlaging, tøyfarging og personlig pleie
• Farlige forvekslinger
• Bærekraftig sanking
• Hvilken art har jeg funnet?
• Hvor bør du ikke sanke?
• Allemannsretten, men ikke ferdselsrett på innmark

Her er en huskeliste for deg som skal ut å sanke. Punktene utdypes videre i artikkelen:

• vit at det du sanker er spiselig, dobbeltsjekk at du har funnet rett art!
• sanking i verneområder kan være forbudt
• følg allemannsretten, ha grunneiers tillatelse for å ferdes på innmark 
• vær varsom når du sanker rødlistede arter

 

Matlaging, tøyfarging og personlig pleie

Interessen for arter som mennesker kan nyttiggjøre seg øker. Det lages stadig kurs og innhold som informerer om hva man kan sanke, hvor man finner ulike arter og hva de kan brukes til.

Særlig sopp, bær og planter som kan brukes til matlaging er populære. Ville arter brukes også til farging av garn og klær, hudpleieprodukter og lignende.

Noen arter blir derfor spesielt populære, for eksempel ramsløk. Det har ført til noen utfordringer.

Farlige forvekslinger

Ramsløk kan enkelt forveksles med den giftige arten liljekonvall. Blomstene er ulike, men bladene kan ofte ligne mye på hverandre for et utrent øye. Les mer hos Helsenorge om hva du må være oppmerksom på når du sanker ramsløk, eller hva du må gjøre om du har spist liljekonvall.

Det finnes mange arter som ligner på hverandre, og som det er lett å forveksle. Er du usikker, dobbeltsjekk alltid hvilken art du har funnet før du skal bruke den til matlaging. Bruk flere kilder og hjelpemidler.

Bærekraftig sanking

Noen av artene som er populære å sanke er vi redde for skal dø ut. Disse artene kan du lese om på Rødlista for arter. Ramsløk er en av artene som flere har fått smaken av, og har blitt rødlistet nettopp fordi vi høster mer enn arten tåler.

At en art er rødlistet, gjør den ikke automatisk fredet. Artsdatabanken oppfordrer uansett til alltid å ta hensyn til både arten, naturen og miljøet. Ikke sank alle individer som vokser på ett sted. Slik tar vi hensyn til arten og hjelper den til å lettere komme igjen neste sesong. Vær særlig varsom med rødlistede arter.

Les mer her om hvordan du kan sanke bærekraftig.

Hvilken art har jeg funnet?

Det finnes mange hjelpemidler for å kunne artsbestemme. Ha gjerne flere hjelpemidler i verktøykassa di. Er du i tvil, ikke spis!

• På Artsdatabankens nettsider finner du artsbeskrivelser og vurderinger. Her kan du lese detaljerte artsbeskrivelser utført av eksperter. I enkelte artsgrupper har vi digitale bestemmelsesnøkler som også kan hjelper deg til å artsbestemme.
• Bildegjenkjenningsappen Artsorakel er fin å laste ned på telefonen og ha lett tilgjengelig på tur hvor du har dekning. OBS: Ikke spis noe, kun basert på Artsorakelet.
• På nettforumet Spør en biolog kan du stille spørsmål om det meste. Dette er biologiforeningenes eget spørreforum.
• På nettsidene til Sabima finner du oversikt på flere nettider og grupper i sosiale media, for eksempel villblomster, insekter og fugler, som kan hjelpe deg til å lære mer om arter og hvordan artsbestemme riktig.
• Du kan også bruke tradisjonelle bøker, som Norsk flora og Dyreliv i havet.

Du rapporterer vel i Artsobservasjoner? Da oppfordrer vi til å dokumentere funnet med bilder av artskarakteristiske kjennetegn. 

Hvor bør du ikke sanke?

Det kan være forbudt å sanke arter i naturreservater og verneområder. Les mer om ferdsel i verneområder på nettsidene til nasjonalparkeneverneområdene.

Miljødirektoratet  har en side som har samlet ofte stilte spørsmål om ferdsel i verneområder.

• “Allemannsretten kan være begrenset i for eksempel verneforskrifter, så husk å sjekke verneforskriften dersom du tenker å sanke bær og andre ville vekster innenfor et verneområde. Du kan finne er oversikt over verneområder i Norge og verneforskriftene i kartet på denne siden. Et eksempel på ville vekster som det innenfor enkelte verneområder ikke er lov å plukke er ramsløk.” 

Allemannsretten, men ikke ferdselsrett på innmark

Allemannsretten gir alle rett til å ferdes og oppholde seg i utmark i Norge, og gir alle rett til å høste av naturen.

Men merk at det ikke er ferdselsrett på innmark. Det betyr at du må ha tillatelse av grunneier før du ferdes og sanker på innmark. 

Med innmark menes dyrket jord, kulturbeite, yngre plantefelt, gårdsplasser, hustomter, industriareal osv. Dyrket mark gjelder først og fremst åker og eng i tilknytning til gårdsbruk, men også annen jord som er oppdyrket (hager, beplantninger) går også inn under begrepet dyrket mark (jf. Jusstorgets omtale av innmark). 

Miljødirektoratet har ansvaret for allemannsretten og har laget en oversikt over ferdselsretten og ofte stilte spørsmål. 

Merk også at i nord er det egne regler for multeplukking.