I tråd med internasjonale og nasjonale anbefalinger har Artsdatabanken økt innsatsen på å identifisere og risikovurdere arter som på sikt kan påvirke naturmangfoldet negativt. Men hvordan finner vi de nye fremmede artene som kan skade naturen i framtida?

Artsdatabanken har lagt til et nytt steg når fremmede arter skal risikovurderes – nå leter vi systematisk etter nye fremmede arter som kan få fotfeste i Norge på sikt, altså dørstokkarter. Å identifisere fremmede arter som kan skade naturmangfoldet i framtida gir forvaltningen et godt grunnlag for å iverksette målretta tiltak mot fremmede skadelige arter i tidlig fase.

Slik kunnskap kan bidra til å bremse spredningen – ja, kanskje til og med hindre at nye fremmede arter får fotfeste. Når den fremmede arten er etablert i naturen er det ofte for sent. Mink Neovison vison, boakjølsnegl Limax maximus og hagelupin Lupinus polyphyllus, spredt over hele landet, er bevis på det.

Med andre ord, vi trenger kunnskap om dørstokkartene – hvem de er, hvordan de kommer til Norge, hvordan de sprer seg videre og hvilke utfordringer de gir.

Omfattende jakt blant 3400 arter

I 2022 hadde Artsdatabanken den mest omfattende jakten etter mulige dørstokkarter for Norge som noen gang er gjort. Vi har skuet ut over landets grenser for å finne fremmede arter som kan bli en utfordring i naturen på sikt.

Basert på et dypdykk i internasjonale og nasjonale databaser, litteratursøk og ekspertkompetanse ble nesten 3400 fremmede arter listet som mulige (potensielle) dørstokkarter for Norge. Listen favner neppe alle potensielle dørstokkarter for Norge, men det er likevel et stort kunnskapsløft og et steg i riktig retning. En fellesnevner for de fleste av disse artene er at de lever på steder som kan muliggjøre en etablering i Norge på sikt.

Men hvem av disse nesten 3400 artene er dørstokkarter for Norge og bør prioriteres for risikovurdering? For å finne svaret på det ble alle de potensielle dørstokkartene testet mot to kriterier - etableringspotensial og negative økologiske effekter. 

To kriterier avslører dørstokkartene

Artsdatabanken har i samarbeid med ulike institusjoner i Norge og Artdatabanken i Sverige laget en metode som kan identifisere nye dørstokkarter for Norge. På fagspråket blir metoden kalt horisontskanning. Metodikken er tilpasset de eksisterende retningslinjene for økologisk risikovurdering av fremmede arter og er utførlig beskrevet i retningslinjene.

Hver av de potensielle dørstokkartene testes mot to kriterier, artens etableringspotensial og artens negative økologiske effekt. Kombinasjonen av skår på disse to kriteriene avgjør om arten får status som dørstokkart. Du kan lese mer om metoden i Horisontskanning av fremmede arter.

Er arten en dørstokkart for Norge gjennomgår den en full risikovurdering på linje med andre fremmede arter som allerede reproduserer utendørs i Norge.

Alle arter som er horisontskannet, uavhengig av om de har gått videre til risikovurdering eller ikke, er nå tilgjengelige i Fremmedartslista 2023.

Over 700 nye dørstokkarter ble risikovurdert

Når ekspertene testet de nesten 3400 artene mot de to kriteriene, etableringspotensial og økologisk effekt, ble 861 nye fremmede dørstokkarter for Norge, Svalbard inkludert, identifisert. Noen av disse viste seg allerede å reprodusere selvstendig i Norge, slik at det endelige tallet ble 753 nye dørstokkarter. Disse ble risikovurdert på lik linje med allerede etablerte fremmede arter i Norge.

Slik får vi kunnskap, ikke bare om hvem dørstokkartene er, men risikovurderingen forteller oss hvorfor og i hvilken grad de kan være en trussel mot naturmangfoldet, og hvordan de kan spre seg til Norge og ut i naturen.

Flesteparten av de nye dørstokkartene er planter, 212 arter, men også terrestriske invertebrater utgjør en stor gruppe med 147 nye dørstokkarter. Mange av de nye dørstokkartene er vurdert til svært høy risiko i Fremmedarslista 2023, deriblant karpefisken Pseudorasbora parva. Arten er bærer av parasitten Sphaerothecum destruens som er rapportert å medføre alvorlig sykdom hos laksefisk. Nevnes kan også flere eggsporesopper i slekten Phythophtora. Mange av artene i denne slekta medfører store skader på vertsplanten, f.eks. Phytophthora quercina som gir rotråte på eik og er vurdert til høy risiko. Arten er enda ikke dokumentert i Norge, men er spredt mange steder i Europa og er også funnet på eik i Sverige.

I artikkelen Kva slags framande artar har vi i vente? kan du lese mer om dørstokkartene.

Antall arter for hver kombinasjon av etableringspotensial (1 = ingen etablering; 2 = arten etableres i én rute på 2 km x 2 km; 3 = arten etableres i to eller flere 2 km x 2 km ruter) og negativ økologisk effekt (1 = fraværende økologisk effekt; 2 = effekt så lenge den fremmede arten er tilstede; 3 = effekt som vedvarer etter at den fremmede arten er borte). Mørke ruter viser hvilke kombinasjoner av etableringspotensial og økologisk effekt som gjør at arten regnes som dørstokkart for Norge. De øvrige 2497 artene (lyse ruter) har status som ikke risikovurdert (NR), men er nå tilgjengelige i Fremmedartslista 2023. 

I tråd med internasjonale anbefalinger

Med en slik systematisk jakt etter dørstokkarter følger Artsdatabanken internasjonale og nasjonale anbefalinger. IPBES (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) konkluderer med at nøkkelen til en vellykket forvaltning av fremmede arter er å forebygge introduksjoner, være forberedt og å respondere raskt. Kunnskap om dørstokkarter gjør at forvaltningen kan være mest mulig forberedt og dermed respondere raskt når nye skadelige fremmede arter kommer til landet. 

Å hindre at skadelige fremmede arter får fotfeste i naturen er ikke bare et pluss for naturmangfoldet, men det vil også spare samfunnet for store økonomiske kostnader.