Lunde
Fratercula arctica
Lunden, eller "sjøpapegøye" kjennetegnes på det brede, mangefargede nebbet som den har i hekketiden.
Lunde, også kalt sjøpapegøye, er den vanligste sjøfuglarten vi har i Norge. Den er en typisk fugl for våre fuglefjell og finnes i kolonier fra Rogaland og nordover. De største koloniene finnes nord for polarsirkelen.
- Innhold
- Kjennetegn
- Biologi
- Utbredelse
- Diett
Kjennetegn
Lunden er 28–34 cm lang og veier ca. 400 gram. Den har svart og hvit fjærdrakt og sidene av hodet er farget grått. Nebbet er kraftig og har en fargerik nebbplate i rødt og gult. Denne felles utpå høsten. Kjønnene er like. I vinterdrakt har de mørkere grå sider på hodet og nebbet er mindre. Ungfuglene har et enda spinklere nebb, men ligner ellers på de voksne i vinterdrakt.
Biologi
Lunden er kolonihekker som oftest plasserer egget skjult i et utgravd jordhull, i en steinur eller bergsprekk. Alder ved første hekking er 5–6 år. Den legger bare ett egg, normalt i midten av mai. Egget ruges av begge foreldrene i ca. 40 dager. Ungen forlater kolonien når den er ca. 40 dager gammel, men hvis næringsforholdene er dårlige kan den tilbringe mye lengre tid i reiret. Ungen er uavhengig av foreldrene når den forlater reirhulen.
Lunden lever mest av småfisk. Den henter som oftest næring i de øverste vannmassene ned til ca. 15 meters dyp, men kan dykke ned til 70 meter. Den henter normalt mat innenfor en radius av 20–30 km (unntaksvis opptil 140 km) fra kolonien.
Lunden har en fullstendig myting (fjærskifte) av kroppsfjær etter hekkesesongen i juli-september, men myter ikke vingefjærene før i oktober-april. Den myter så til sommerdrakt i februar-mai. Da vokser også nebbplatene ut igjen.
Utbredelse
Lunden hekker på begge sider av Nord-Atlanteren. I Norge hekker den i fuglefjell fra Rogaland til Øst-Finnmark, samt på Jan Mayen og Svalbard inkludert Spitsbergen. Arten overvintrer langs hele norskekysten, samt i åpent hav i Norskehavet og Barentshavet.
Lunden frakter ofte et par titalls fisk i nebbet når den skal mate ungen.