Arge pagana
Arge pagana er en ganske sjelden art hos oss med en sørlig utbredelse. Arten er knyttet til varme steder der vertsplanten rose vokser. A. pagana er en relativt karakteristisk art med gul-oransje bakkropp, sort mellomkropp, hode og bein. Vingene er mørke. Arten tilhører plantevepsfamilien Argidae, som særlig kjennetegnes på de tre-leddete antennene.
- Innhold
- Kjennetegn
- Utbredelse
- Biologi
Kjennetegn
A. pagana er en karateristisk art innen plantevepsfamilien Argidae. Hode, mellomkropp og bein er skinnende sort, mens bakkroppen er guloransje. Arten har mørke vinger, hvilket greit skiller den fra den langt vanligere A. ochropus, som ellers minner litt om A. pagana i fargene. Begge artene går på rose, og de kan forekomme på samme lokaliteter. Antennene til argidene skiller seg fra andre planteveps, ved at de kun består av tre ledd. De to første leddene er små, mens det tredje er langt. Denne karakteren er viktig for å skille dem fra enkelte arter innen familien bladveps (Tenthredinidae), som kan ha liknende fargekombinasjoner, men deres antenner er lenger og har som regel ni ledd, aldri bare tre. Kroppslengden er 7−9,5 mm.
Utbredelse
A. pagana er i nyere tid, med ett unntak, kun funnet på noen få lokaliteter fra Buskerud til Aust-Agder. De fleste funnene er fra kystnære lokaliteter. Ett funn foreligger også fra Indre Telemark. Fra gammelt av fantes også arten lenger øst (Oslo og Odalen), men ingen funn er gjort i denne regionen i nyere tid, tross stor leteintensitet de senere år. Et funn foreligger også fra et fergeleie i Sogn, men det er usikkert om dette funnet representerer en naturlig populasjon i området, eller om arten har blitt introdusert gjennom planting av roser ved dette fergeleiet. Arten har ellers en stor global utbredelse, og det dreier seg sannsynlig om flere nærstående arter.
Biologi
A. pagana forekommer der det vokser roser på varme steder. Hunnen legger eggene sine på stammen og greiner til rosebuskene. Larvene spiser bladene til vertsplanten. Larvene er gregarine, dvs. de lever mange sammen. Flygetiden er hos oss juni−juli. De voksne individene søker til blomster i nærheten av vertsplantene.
Referanser
Strand, E. 1898. Enumeratio Hymenopterorum Norvegicorum. Entomol. Tidskr. 19: 71-112
Taeger, A. & Blank, S. M. 1998. Pflanzenwespen Deutschlands (Hymenoptera, Symphyta). Kommentierte Bestandsaufnahme. Verlag Goecke & Evers, Keltern. 364 pp.